Det er mange ting jeg tror jeg vet. Jeg er litt sånn innimellom. Skråsikker. Noen ganger lurer jeg på om det er fordi jeg har jobbet så mange år innenfor akuttmedisin. Man må på en måte vite. Og man må vite det fort. Man må ose trygghet, profesjonalitet, ro - og samtidig gjøre det innenfor et kort tidspekter. Man kan egentlig ikke lure. Man må vite. Og man må handle.
Det har nok gjort noe med meg. Jeg tar avgjørelser raskt. Jeg tenker hurtig. Jeg handler med en gang. Jeg tenker. Men ofte etterpå. For det har man ikke tid til når det brenner. Da går det på autopilot og mange års erfaring. Det har ikke alltid vært sånn. Jeg husker første mange av de første akutt-teamene jeg sto på. Noen av dem var barn. Dødssyke barn. Jeg har ikke kommet over det enda. Barn skal ikke bli syke. Barn skal ikke lide. Men likevel så kommer man seg igjennom det med et genuint ønske om å alltid gjøre det beste. Det skal føles som det var ditt eget. Men det skal likevel føles som om du har kontroll. Det er en vanskelig balansegang. Og jeg har helt sikkert kort fortalt driti meg ut. Det har vi alle gjort. Vi er mennesker.
Det jeg derimot har vært veldig skråsikker på er at sånn der hjemmekontor. Det er luksus. Ja- arrester meg. Men jeg har tenkt det. Jeg sto oppdekket i covidutstyr, pakket inn i 8 lag på intensiven midt i verste h.. imens mine egne barn var passet av naboer og bestemor på facetime. Hjemmeskolen var i lunsjen, den ene halvtimen jeg og far (som også er helsepersonell) var ute av smitteutstyret - over nett. Jeg var misunnelig på de som faktisk var der hjemme med ungene sine da.
Nå går det gradvis opp for meg at det er ikke så enkelt. Når ungen din er spysyk og du skal være en skikkelig strålende kundeservice samtidig. Når du skal sitte på teams eller meets eller et eller annet annet fancy program for folk som har tilbragt livet sitt innenfor normale oppdaterte programvarer ( undertegnede ikke blant dem) og skravle om annonsestrategier samtidig som at katta kaster opp hårballer og barnet ditt bare MÅ ha mamma. Det er ikke nødvendigvis noen picnic det heller nei.
Heldigvis har man godt av å se ting fra flere sider.
Det som derimot varmer meg er at alle de menneskene som sitter der på hjemmekontorene sine. De er så utrolig fine folk! De vil så mye av det samme som deg. Derfor vokser nå denne butikken. På grunn av det begynner denne siden å ta form. Det som er det aller aller viktigste for meg, dog - det er at dere som handler her føler at dere får det dere trenger her. Så jeg tar alle tilbakemeldinger med meg. Det er slik at jeg bygger denne siden for dere som har stått der uten hjemmekontorløsningen. Og det kommer jeg aldri til å glemme uansett hvor mange bestillinger som dukker opp. Så fortsett å si ifra om det er noe dere tenker jeg kan gjøre bedre. Fortsett veldig gjerne å legge inn anmeldelser på Google og Trustpilot. De blir lest. De blir hørt. For jeg skal være her for dere som ikke har fleksitid. Jeg vet nemlig så inderlig godt akkurat hvordan det er. Det er viktigere enn noen som helst salgstall. Jeg vil ha kunder som er fornøyde +. Jeg vil har kunder som synes at jeg finner ting som gjør dagen lettere, gladere og enklere. Og jeg kommer til å høre. For jeg har vært der. Og jeg kommer til å fortsette å være der. For livet på harde betonggulv er det ikke så lett å legge i fra seg. Det legger seg som en tidvis kald klut og en klump om foten, men likevel med et god varmt grep om hjertet uansett hvilke veier mars og venus måtte geleide meg inn i.
Konklusjonen må være at jeg hører på dere. Her sitter en enkel sjukepleier og tar inn bestillinger fra fantastiske, kompetente helsearbeidere. Og jeg er dypt, dypt takknemlig for at dere sørger for at jeg faktisk KAN ha fleksitid. Jeg KAN faktisk levere på skolen hver dag. Jeg VIL strekke meg langt for at dere opplever at varene her er GODE. Og kunderservicen her, den lytter - mottar - og iverksetter. For slik skal de være. Effektivt, bra, profesjonelt, og ikke noe tull.
God helg, arbeidshelg, kjøre på kamphelg, slappe av helg, familiehelg, eller det aller verste A- A- D vaktshelg.
Peace out!
Kristin
